Ny åpning av bloggen? Vi prøver i hvertfall igjen! :)

Å ha en Daniel som er 24 timers hjelpetrengende her hjemme, i steden for den selvstendige gutten vi hadde for litt over 1 år siden, er selvsagt som natt og dag. Om vi syntes det ble lite tid til oss selv, parforholdet og å få hente seg inn før, så kan det aldri sammenlignes med det vi opplever nå. Det livet vi lever nå. Jeg har et ønske om å få koble av med ting som får meg til å tenke på noe annet for ei lita stund. Som scrapping, lesing, baking, og det å legge seg på sofaen og se på Gossip Girl serien jeg har hatt liggende her, usett, siden vi kom hem fra sjukehuset i Mai, uten og ha eller få dårlig samvittighet. For det er jo alltid noe jeg kunne ha gjort for Daniel, storebror eller i huset.

Men her, i denne bloggen, skal jeg prøve å la kreativiteten spire igjen, jeg vil komme med bokanbefalinger og dere vil få følge oss i oppussinga av tomannsboligen vår, og selvsagt, sist men ikke minst; PÅBYGGINGA, som vi fortsatt venter å få begynt på. Byggefirma, rørlegger, graver og elektriker er klar, men behandlingstida på husbanken er lang. I mellomtida må vi finne nye løsninger for å få lagret utstyr, klær, papir og alt annet som tar plass.

I dag har jeg faktisk baka, laga kake og scrappa! Etter at vi på tirsdag ( 1 år etter ulykke til Daniel), fikk vite at ressurser i bhg, skyss og mye annet falt på plass, har vi ikke lengre de bekymringene og fylle dagene med. Og når appåtil Daniel er i barnehagen og pappan har begynt på jobb igjen.. hva gjør jeg nå?

Så i dag laget vi de bollene jeg har lovet Sebastian å lage hele uken, jeg laget Oreokake til vår kjære nabo, og venn, Marit, som er 50 år i dag (hipp hipp hurra for deg!!) og jeg har scrappet bursdagskort til ho!


Starten på en ny scrappe-epoke?? Det er jo lov og håpe :)